Alle vet at bitcoin-industrien bruker uhorvelig mye energi, men det ser dessverre ut til at få vet hvor mye. Kall det gjerne svindel. Det verste er at vi svindler oss selv.

Verden bruker mellom 120 og 150 TWh (terawatt-timer) strøm hvert år på bitcoin, omtrent Norges totale energiforbruk. Utbyttet er rundt ett hundre millioner transaksjoner hvert år. Dividerer vi det første tallet med det andre, finner vi at energiforbruket pr. transaksjon er mellom 1200 og 1500 kWh (kilowatt-timer), mellom 1,2 og 1,5 MWh (megawatt-timer).

Jeg trenger ikke flere argumenter fram eller tilbake for å konkludere at bitcoin er hull i hodet.

Datasenteret på Namsskogan har lovnad på å bruke 110 MW (megawatt) strøm, to tredjedeler av strømmen fra Tunnsjødal kraftverk. Hvis all denne strømmen satses på bitcoin, så kan senteret bidra til verdensøkonomien med opp mot ett hundre transaksjoner i timen. Det tempoet skremmer ingen bank. En gammeldags bankkasserer med penn og papir kan ta opp konkurransen.

Allikevel kan datasentrene i Norge tjene penger på å utvinne bitcoin, forstå det den som kan. De innrømmer alle at de ikke kan finansiere virksomheten uten bitcoin. Det må bety at det påståtte behovet for datalagring er sterkt overdrevet, og at utvinning av bitcoin faktisk er hovedformålet med hvert datasenter.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet ga for ett år siden ut et dokument med tittel (på nynorsk) "Norske datasenter - berekraftige, digitale kraftsenter". Det må kunne leses som en salgsbrosjyre for billig norsk strøm. I en kronikk i Adresseavisen 15. juli i år, av ordføreren på Namsskogan, skriver han av et par setninger fra denne brosjyren for å vise behovet for sitt datasenter.

Avskriften inkluderer en grov kommafeil, som er departementets, kommaet er satt tolv plasser for langt til høyre. Det står i originalen: "I tillegg produserer smarte sensorar og prosessorar over 5 kvintillionar bytes med data på dagleg basis." Denne kvintillionen er opplagt en amerikansk quintillion, som er et ubegripelig stort tall, men ikke mer enn en norsk trillion, 10 i 18. potens, en milliard milliarder. En norsk kvintillion er 10 i 30. potens, altså en norsk billion (tusen milliarder) ganger så mye som en trillion, og vi kan trygt slå fast at dit kommer vi ikke på lang lang tid.

En slik løsaktig omgang med tall er symptomatisk, den er noe av forutsetningen for at tullete bitcoin-prosjekter får lov til å bruke billig norsk strøm.

Det er selvsagt ikke behov for å lagre alle disse xillionene med data. Det ville være mye mer interessant å vite hvor mye data det er meningen å lagre på Namsskogan, og hvor mye eller lite det bidrar i verdenssammenheng. Dataene skal også transporteres inn og ut av senteret gjennom optiske fibre. Ligger det allerede fibre der med tilstrekkelig kapasitet? Hvor mye energi krever det å transportere og lagre data? Slike spørsmål stilles ikke og besvares ikke i den offentlige debatten. De svarene er helt vesentlige for å vurdere om 110 MW er et rimelig strømforbruk for datalagringsenteret, når vi bare snakker om datalagring og glemmer bitcoin.

Den store kraftutbyggingen i indre Namdal, med Tunnsjødal kraftstasjon, er et imponerende ingeniørprosjekt som ble gjennomført mens jeg vokste opp. Jeg fikk oppleve hvordan livet forandres når folk får elektrisk lys, kjøleskap, dypfryser, vaskemaskin og TV. Samtidig fikk jeg oppleve store naturødeleggelser, f.eks. min eventyrlig fine badestrand i Vekteren. Rundt Namsvatnet ble skog og gårder brutalt demt ned, og på Vekteren ble isføret ødelagt der samene kom flyttende hver vår med reinflokken i et kilometerlangt opptog. Derfor berører det meg personlig sterkt å se at strømmen fra kraftverket skal sløses bort på et tulleprosjekt.

Det har alltid vært og er og blir politikernes fordømte rett og plikt å prioritere hva knappe ressurser skal og ikke skal brukes til. Vi kan ikke forby utvinning av kryptovaluta, sier ordføreren på Namsskogan som overskrift på sitt avisinnlegg. Han og mange likesinnede politikere verken kan eller vil prioritere. De abdiserer og løper fra det ansvaret de tok på seg da de stilte til valg.

Da får vi velge oss andre politikere som både kan og vil prioritere. Kommunevalget om et år er en anledning.